Hva i all verden er det med folk som absolutt må skrive slik de snakker? Hvor interessert er dere nordlendinger, trøndere og vestlendinger i at andre skal forstå budskapet når dere presenterer en salig smørje av “æ´er”, “mæ´er”, “itj´er” og “å´er”?

Jeg har ikke noe i mot dialekter i tale. Tvert i mot. Men jeg ser ikke poenget med å bruke lydspråket skriftlig, noe som jevnlig skjer i blogger og debattforum. Setninger som “så æ har sagt te ho at æ åsså må tenke litt å sånn..” , “æ gleda mæ t å fløtt, men grua mæ å” og “de fleste pian mine e singel nu” irriterer meg grenseløst!

Jeg er drittlei av å dekode de merkeligste bokstavsammensetninger.  Jeg skjønner ikke poenget med at leserne må prøve seg frem med høytlesning med ulike tonefall, før man kanskje er så heldig at alle de frittsvevende vokalene og diftongene gir en eller annen mening.

Nei, har dere noe å melde, så skriv norsk! Det kan umulig være nødvendig å skrive kaudervelsk når vi har to velutviklede og etablerte norske skriftspråk å velge mellom!

Bloggurat

Tips oss hvis dette innlegget er upassende