Amerikanerne feier opp serpentiner og rydder etter ball. Obama nyter hvetebrødsdager. Kongefamilien har byttet ut dåpsselskap med barnebursdag. Carl Erik Grimstad har fått ro, siden  Ari har nå retter raseriet mot Se og Hør. Og jeg har en helt vanlig dag.

Etter et  begivenhetsrik døgn med presidentinnsettelse og kongelig barnedåp, har jeg en litt sånn “dagen derpå”-følelse. Sitter og skal egentlig jobbe, men er kanskje litt utladet og uinspirert. Da kommer heldigvis regjeringen med et utspill som får blodet til å bruse og engasjementet til å boble. Det skal bli slutt på skolerangeringen!

Mediene skal ikke lenger få lov til å skrive om hvilke skoler som gjør det bra og dårlig. Vi skal fratas innsikt i hvor elevene får bra resultater på de nasjonale prøvene, og hvor det er mye å hente.

Er det flere enn meg som føler seg undervurdert? Skal ikke jeg som en trofast skattebetaler og finansierer av den norske skole få vite hvordan det egentlig står til?

Argumentet er at lærerne og elvene kan synes det er vanskelig å bli rangert. Jeg skjønner ikke problemet. Lærerne må være den yrkesgruppen i verden som er mest redd for å bli vurdert. Er de så dårlige alle sammen, at de ikke tåler en tilbakemelding og at offentligheten får vite om de oppnår resultater eller ikke? Velkommen til arbeidslivet, sier jeg!

Nei, la oss får vite hvordan det står til på hver enkelt norske skole. Det har vi krav på, og det er en informasjon jeg ikke vil at staten skal holde tilbake for meg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende