At enkelte finner det nødvendig å skifte kjønn er så sin sak. Men når man har gått fra å være dame til og bli mann – hvorfor skal man da absolutt gjøre dameting? Som å føde barn, for eksempel?

Jeg forstår ikke, men kan alltids akseptere, at noen føler seg så fanget i det kjønnet de er født med at de ikke ser noen annen utvei enn å foreta et kjønnsskifte.

Men når en dame som alltid har ønsket å bli mann faktisk har blitt det – hva er det da som får ham til å ville bli gravid og føde barn? DET er ubegripelig! Trodde det var MANN han ville bli, jeg. For meg er en “gravid mann” noe av det minst mannlige jeg kan tenke meg. Er det bare jeg som er trangsynt, eller?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende