Én av hundre med piercing havner på sykehus, og 13 prosent må oppsøke lege. Jammen  er vi  flinke til å produsere helseproblemer…

Med piercingmoten følger en ikke helt ubetydelig mengde “hobbykirurger”. Om det er for dyrt, for flaut eller for langt å reise for å oppsøke en profesjonell piercer, skal være usagt. Uansett er det mange som selv, eller med venners hjelp, fikler pynten på plass med sikkerhetsnåler og småspiker.

Piercing av lepper, øyebryn og ører har for noen blitt rene selskapsleken når promillen stiger og vettet synker. Fjortiser piercer seg selv og hverandre på ungdomsklubbenes nedslitte toaletter. Ikke rart det går galt.

De fleste  piercingstudioer sier de praktiserer etter gode hygieniske prinsipper, og gir relevante råd for oppfølging.  Dette til tross for at det verken finnes forskrifter eller retningslinjer for piercingvirksomhet (med unntak av noen hygieneretningslinjer). La oss tro dem på det.

Problemet er dermed at folk ikke vet å passe på hygiene under hjemmepiercingen, eller etter at smykket er på plass. Synd å måtte bruke stramme offentlige helsebudsjettene på sånt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende