Det brenner i de norskkoloniserte områdene i Spania. Mon tro hvor lang tid det tar før emigrerte pensjonister og trygdede begynner å sutre om at den norske stat må hjelpe dem?
Nordmenn i utlandet  tror nemlig at det bare er å “rope på pappa” (det vil som regel bety utenriksdepartementet) når det krøller seg litt.

Så det skal ikke forundre meg om de norske klubbene nå nyter sin lapskaus og rosa paraplydrinker og legger strategi for hvordan de skal søke sympati hos norske politikere. Er de riktig heldige, kommer en eller annen folkevalgt på stemmejakt innom for å støtte opp om kravet.

Og i løpet av et par dager bli vi presentert for historiene om Arne, Birger og Gerd som solgte alt de hadde i Norge, kjøpte hus i Spania, ikke hadde råd til å forsikre det og nå står tomhendt i hver sin brannruin. Skulle ikke forundre meg, nei!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende